Reverse Engineering: Komponenten finnes, leverandøren ikke

Den vanligste grunnen til at noen tar kontakt med oss angående Reverse Engineering, er ikke nysgjerrighet på konkurrentene – som regel dreier det seg om deler som trengs, og som det ikke lenger finnes noen produsent for.

Uten et datasett er du bundet. Du kan ikke endre noe, ikke optimalisere noe og ikke be om tilbud fra en ny leverandør. Du kan heller ikke sammenligne tilbud, fordi du ikke har noe å sende ut. Delen tilhører deg, konstruksjonen gjør det ikke.

Som regel trengs det ingen skanner

De fleste maskindeler kan beskrives med noen få konstruksjonsoperasjoner: ekstrudere, kutte, bore, fase, avrunde. Hele geometrien ligger i en håndfull tall. Den som måler disse tallene, har delen.

En skanning gir i stedet millioner av punkter, som noen deretter må lese den samme håndfullen tall ut av. For en fresedel er det en omvei.

Frittformede flater er unntaket – hus, strømningskanaler, formede plater. Der kommer man ikke utenom skanning, og da kjøper vi den inn. For alt annet er måling den riktige veien, fordi det ligger nærmere den opprinnelige konstruksjonen enn en skanning.

Måling er den enkle delen

Å måle en komponent kan hvem som helst. Arbeidet begynner etterpå.

Det som ligger på bordet, er ett enkelt, ferdig produsert eksemplar. Det har mål som kommer fra funksjonen, og mål som kommer fra produksjonen. En veggtykkelse på 3,2 mm kan være en dimensjonering, eller det verktøyet ga fra seg. En radius kan være et avlastningshakk, eller fresen som tilfeldigvis satt i maskinen. Slitasje kommer i tillegg, toleranser kommer i tillegg, av og til en reparasjon fra tolv år tilbake.

Den som overtar alt en til en, konstruerer også inn feilene. Derfor handler ikke Reverse Engineering om å måle en del, men om å avgjøre hva hvert mål betyr.

Slik går vi frem

Først demonterer vi, der det er noe å demontere. For en sammenstilling er det først adskillelsen som viser hvordan delene samvirker: hva som bærer, hva som fører, hva som tetter, hva som bare holder. Materiale, overflate og sammenføyningsteknikk registreres samtidig.

Deretter måles og vurderes det. Funksjonsmål får en toleranse som passer til oppgaven, ikke til det foreliggende eksemplaret. Produksjonsspor fjernes.

Ut av dette oppstår en parametrisk CAD-modell, altså en konstruksjon der målene henger sammen: endrer du én verdi, følger resten med. Til slutt foreligger tegninger og stykklisten (BOM). En ren 3D-modell kunne riktignok allerede produseres, men det er først tegningen som fastsetter hvilke toleranser og hvilket materiale som sikrer funksjonen – og først med den kan delen sendes ut på et solid anbud og tilbud sammenlignes.

Hva dette ikke er

Å kopiere er sjelden formålet. Oftere dreier det seg om en reservedel det ikke lenger finnes tegning for. Om grunnlaget for en videreutvikling. Eller om å forstå et konkurrerende produkt før man stiller sitt eget opp mot det.

Slike oppdrag er ømtålige, selv når det bare dreier seg om ens egen del: tredjeparters rettigheter kan fortsatt gjelde, og det som ligger på bordet, forblir konfidensielt. Vi jobber under NDA.

Hva som driver kostnaden

To størrelser.

Geometrien. En fresedel med plane flater og hull kan registreres på noen få timer. En formet plate eller et organisk formet hus kan ikke det – der kommer den innkjøpte skanningen i tillegg.

Og hvor mye du vet om delen. Kjenner du funksjonen, materialet, de kritiske punktene, er halvparten av avgjørelsene allerede tatt. Kommer delen uten noen kontekst, må vi ta dem selv – og i tvilstilfeller konservativt, noe som slår ut på produksjonskostnadene.

Faste priser oppgir vi ikke for dette. De kommer frem av den konkrete delen, og ethvert tall på forhånd ville vært et gjetteverk.

Hva du sitter igjen med

Da har du ikke bare en reservedel, men et datasett som lar deg endre, tilpasse eller forbedre delen. Og det blir enklere å finne en produsent for den.

Anlegget går igjen. Og hvis den samme delen ryker på nytt om to år, er det ikke lenger en nødsituasjon.