Maskinforordningen: Dette endres 20. januar 2027

1. januar 2027 avløses maskindirektivet 2006/42/EF av forordning (EU) 2023/1230 (art. 51 nr. 2, art. 54). En forordning gjelder direkte i hver medlemsstat og trenger ikke å gjennomføres i nasjonal rett, slik at den samme teksten gjelder for produsenter i hele EU. Forordningen inneholder nye krav til programvare, beskyttelse mot inngrep utenfra og etterfølgende endringer.

Dette innlegget er en teknisk innordning av forordningsteksten og ikke juridisk rådgivning.

Skjæringsdatoen

Forordningen gjelder fra 20. januar 2027. Samtidig oppheves maskindirektivet 2006/42/EF (art. 51 nr. 2, art. 54). Det finnes ingen overgangsperiode der produsenter kan velge mellom gammelt og nytt regelverk.

Hvert levert eksemplar teller

Hvilke regler som gjelder for en maskin, avhenger av når den bringes i omsetning, det vil si når et bestemt eksemplar for første gang gjøres tilgjengelig på markedet (art. 3 nr. 12). Når maskinen ble utviklet, spiller ingen rolle. En seriemaskin av velprøvd konstruksjon som leveres 21. januar 2027, må dermed oppfylle den nye forordningen, selv om den ble utviklet i 2025 og har vært bygget uendret siden.

Maskiner som er brakt i omsetning i samsvar med direktivet før skjæringsdatoen, kan fortsatt gjøres tilgjengelige på markedet (art. 52 nr. 1). EF-typeprøvingssertifikater utstedt etter direktivet forblir gyldige til de utløper (art. 52 nr. 2).

Programvare som del av sikkerheten

Forordningen slår fast at sikkerhetskomponenter også kan være digitale, inkludert programvare (art. 3 nr. 3). Av dette følger krav til styresystemet, som må være beskyttet mot forutsigbare ondsinnede forsøk på å gripe inn i systemet. Maskinvare som gir tilgang til sikkerhetsrelevant programvare, må være beskyttet mot korrumpering og gjøre eventuelle inngrep sporbare. Inngrep i sikkerhetsprogramvaren og alle versjoner av denne programvaren må også kunne registreres (vedlegg III nr. 1.1.9 og nr. 1.2.1).

Fra et teknisk synspunkt må fjerntilgang, vedlikeholdsgrensesnitt og programvareoppdateringer derfor vurderes som mulige farer i risikovurderingen og håndteres med egnede tiltak. En sikkerhetsfunksjon som avhenger av programvare, vurderes etter hvor godt den er beskyttet mot manipulasjon, og i hvilken grad et inngrep kan påvises i ettertid.

Når et teknisk kontrollorgan er påkrevd

Om en produsent selv kan vurdere samsvaret eller må involvere et teknisk kontrollorgan, avhenger av vedlegg I. Sikkerhetskomponenter og innebygde systemer med selvutviklende atferd, det vil si maskinlæring, som ivaretar sikkerhetsfunksjoner, er oppført i vedlegg I del A. For disse krever forordningen en samsvarsvurdering av en tredjepart, enten gjennom EU-typeprøving, full kvalitetssikring eller enhetsverifisering (vedlegg I del A nr. 5 og 6, art. 25 nr. 2).

For maskinkategoriene i vedlegg I del B er intern produksjonskontroll bare tillatt dersom harmoniserte standarder eller felles spesifikasjoner dekker alle relevante krav og er anvendt fullt ut. Er dette ikke tilfellet, må et teknisk kontrollorgan involveres (art. 25 nr. 3). Maskiner som ikke er oppført i vedlegg I, er fortsatt underlagt intern produksjonskontroll (art. 25 nr. 4). Fordi det tar tid å involvere et teknisk kontrollorgan, avhenger det av klassifiseringen av den enkelte maskintypen når du må henvende deg til et slikt organ.

Vesentlig endring og produsentplikter

Forordningen definerer vesentlig endring som en fysisk eller digital endring som gjøres etter at maskinen er brakt i omsetning. Vesentlig betyr at endringen ikke var forutsett av produsenten og påvirker sikkerheten ved å skape en ny fare eller øke en eksisterende risiko. Dette gjør nye vernetiltak med endringer i det sikkerhetsrelaterte styresystemet eller ytterligere tiltak for å sikre stabilitet eller styrke nødvendige (art. 3 nr. 16). Den som gjennomfører en slik endring, overtar alle pliktene til en produsent, inkludert samsvarsvurderingen (art. 18).

Dette gjelder også operatører som bygger om anleggene sine, og tjenesteleverandører som utfører ettermonteringer. Fordi definisjonen uttrykkelig omfatter digitale endringer, gjelder den også ved programvareoppdateringer og funksjoner som legges til senere.

Bruksanvisning og samsvarserklæringer i digital form

Bruksanvisningen kan bare gjøres tilgjengelig i digital form dersom visse vilkår er oppfylt (art. 10 nr. 7). På maskinen eller emballasjen må det angis hvordan bruksanvisningen kan hentes frem. Den må kunne skrives ut og lagres og må være tilgjengelig på nett i hele maskinens levetid og i minst ti år. Ber en kjøper om en papirutgave ved kjøpet, må den stilles gratis til rådighet innen én måned. For ikke-profesjonelle brukere må sikkerhetsinformasjonen følge maskinen i papirform. EU-samsvarserklæringen kan likeledes gjøres tilgjengelig via en nettadresse eller en maskinlesbar kode (art. 10 nr. 8).

Oppbevaring og kildekode

Den tekniske dokumentasjonen og samsvarserklæringen må oppbevares i minst ti år (art. 10 nr. 3). Etter begrunnet anmodning fra en myndighet må også kildekoden eller programmeringslogikken gjøres tilgjengelig, dersom dette er nødvendig for å kontrollere at kravene er oppfylt (art. 11 nr. 2, 3 og 7). For delvis ferdigstilte maskiner er EU-erklæringen om innbygging og monteringsanvisningen fortsatt de avgjørende dokumentene. Programvareversjonen til en levert maskin må derfor være sporbar og etterprøvbar også mange år senere.

Slik ser du om du må iverksette tiltak

Fra et teknisk synspunkt må du iverksette tiltak dersom minst ett av følgende punkter gjelder for produktprogrammet ditt:

• Maskiner fra det nåværende produktprogrammet ditt leveres for første gang 20. januar 2027 eller senere.
• Styresystemet inneholder sikkerhetsrelevant programvare, eller denne programvaren er tilgjengelig via grensesnitt.
• En sikkerhetsfunksjon er basert på maskinlæring.
• En maskin faller inn under vedlegg I, og det er uklart om harmoniserte standarder dekker alle krav.
• Du eller kundene dine gjør endringer på maskiner etter levering eller endrer programvaren deres.
• Bruksanvisningen finnes bare i papirform, eller dokumentasjonen og programvareversjonene arkiveres i dag ikke lenge nok.

Dette må produsenter kontrollere før skjæringsdatoen

For hver maskintype må produsenten sammenligne risikovurderingen med hvert grunnleggende helse- og sikkerhetskrav i vedlegg III. Særlig oppmerksomhet må rettes mot styresystemet og programvaren: beskyttelse mot korrumpering og inngrep, logging av inngrep og programvareversjoner samt maskinlæring i sikkerhetsfunksjoner. Det må også avklares om maskinen faller inn under del A eller del B av vedlegg I, og dermed om intern produksjonskontroll er tilstrekkelig eller et teknisk kontrollorgan må involveres. Til slutt må bruksanvisningen og dokumentasjonen kontrolleres med hensyn til påkrevd innhold, digital tilgjengeliggjøring og arkivering i ti år. De lengste ledetidene oppstår når et teknisk kontrollorgan må involveres, eller når styresystemet eller programvaren må konstrueres om og vurderes på nytt. Mer informasjon om samsvarsvurdering finner du i innlegget vårt om CE-merking.

IDEA tar seg av disse oppgavene for deg. Vi kontrollerer den tekniske dokumentasjonen for en maskin eller en maskintype mot forordningen og de relevante standardene og viser deg hvilke tiltak som er nødvendige før skjæringsdatoen. Deretter kan vi også gjennomføre tiltakene. Vil du vite hvor maskinene dine står, og om det er behov for tiltak, er du velkommen til å kontakte oss. Alt annet finner du i tilbudet vårt MVO-GO!.

---

Kilder

1. Forordning (EU) 2023/1230 – om maskiner (maskinforordningen), av 14. juni 2023; konsolidert versjon inkludert rettelsene av 4. juli 2023 (datoer) og av 1. april 2025 (tysk språkversjon). Alle artikkelhenvisninger i dette innlegget gjelder denne versjonen. Lenken går til den engelske versjonen, fordi EUR-Lex ikke har en norsk språkversjon.
2. Direktiv 2006/42/EF – om maskiner (maskindirektivet), av 17. mai 2006; opphevet med virkning fra 20. januar 2027.