Bør jeg i det hele tatt få utviklet et produkt basert på ideen min? En enkel overslagsberegning kan gi svaret.
Før du investerer i utviklingen av et produkt, kan du på få minutter sjekke om det i det hele tatt er verdt å satse på utviklingen.
En utvikling lønner seg bare hvis kostnadene kan oppveies av fortjenesten fra salget av produktet. Dette må vurderes over hele produktets livssyklus. For å gjøre dette trenger du prisen, realistiske salgstall over hele levetiden og fortjenesten per enhet.
Hvorfor regne først?
Mange utviklingsprosjekter starter med en strålende idé, uten at man i første omgang stiller spørsmål ved kostnadene ved å utvikle denne ideen. Det er mulig at denne strålende ideen løser et reelt problem, faktisk har et marked, er virkelig god, og likevel ikke bør utvikles.
Den følgende grove beregningen tar ikke mye tid. Den erstatter ikke en detaljert forretningsplan, men gir et tidlig indikasjon på om du trenger en. Hvordan utviklingskostnadene utvikler seg i løpet av prosjektet, beskrives i artikkelen vår Hva produktutvikling faktisk koster – realistisk vurdert.
Tallene
-
Begynn med å spørre deg selv hva betalingsviljen for produktet ditt er. Dette er ofte ikke så lett å fastslå, men prøv å vurdere dette så realistisk som mulig. Her kan det være nyttig å se på konkurrentene og markedet. Hvem utgjør kjøpergruppen? Hvilke andre produkter bruker kjøpergruppen? Hvilket segment tilhører produktet? Når du fastsetter et prisintervall, vil spennet mellom minimum og maksimum bare være en ytterligere usikkerhetsfaktor i forhold til den endelige konklusjonen.
-
Finn ut hvilket salgsvolum som kan oppnås med produktet, altså hvor mange enheter du kan selge i løpet av en gitt periode. Også dette tallet er ikke lett å fastslå, og det er ofte preget av overdreven optimisme. Finn kontaktpersoner som kan gi deg en realistisk vurdering. Jo mer nyskapende produktet ditt er, desto vanskeligere blir det å beregne hvor mange salg du kan oppnå. Løser du et problem i et marked for en bestemt kjøpergruppe? Hvor mange har dette problemet? Hvor mange når du med markedsføringen din? Hvor mange kjøper til slutt? Det hjelper å innta et pessimistisk syn på dette tallet.
-
Beregn kostnadene for utviklingen av produktet ditt. Jo mer komplekst produktet er, desto mer arbeid vil det kreve å gjøre det klart for markedet. Innhent tilbud fra flere leverandører. Sammenlign dem og legg til et sikkerhetsmargin for feil eller uforutsette hendelser. Et tilbud fra en seriøs leverandør kan enkelt multipliseres med 1,5 for å ta høyde for en pessimistisk vurdering også her.
Beregningen
Ta den planlagte salgsprisen og multipliser den med antall forventede salg i løpet av hele levetiden. Trekk skatten fra denne brutto salgsprisen og legg til en realistisk fortjenesteprosent, for eksempel 10 %. Nå har du et tall som, etter alle andre driftsrelaterte fradrag, må dekke utviklingsbudsjettet.
Hvis utviklingskostnadene allerede overstiger fortjenesten – da har du ikke et levedyktig produkt. Du bør ikke investere videre og ikke bestille videre utvikling.
Tre tilfeller
Det er mulig å utvikle en korketrekker som trekker korkene bedre ut av flasken, med mindre innsats og på en enklere måte for brukerne. Men hvis det opprinnelige produktet (en standard korketrekker) kan tilbys så enkelt og rimelig, vil ingen være villig til å betale den betydelig høyere prisen for en mer avansert løsning.
Har du derimot et svært enkelt produkt – en monolitisk plastdel – eller et produkt som består av færre enn 10 komponenter, og løser produktet ditt et problem for mange mennesker, kan du regne med lavere utviklingskostnader og høyt salg. Dette gjør at produktet ditt kan hevde seg på markedet, og at utviklingen lønner seg.
Det tredje tilfellet er grensefallet – der det ikke er helt klart hvilke salgsvolumer og hvilken salgspris man kan regne med. Mye avhenger selvfølgelig også av markedsføringen – men denne kan du i alle beregningene dine like gjerne anta som en konstant. Det er nyttig å lage denne enkle overslagsberegningen i et dokument med variabler, slik at du kan justere mellom minimums- og maksimumsverdiene. Skulle resultatet bli negativt, kan du prøve å finjustere. Hva må du gjøre for å få mer pålitelige tall? Hvordan kan du øke salget?
Til slutt må du ta en beslutning ut fra risikoen.
Hva som gjør beregningen følsom
Regnestykket er svært følsomt for forutsetningene om salget. Hvis bare 75 prosent av det planlagte antallet enheter selges, synker overskuddet til tre fjerdedeler, mens utviklingskostnadene forblir uendret. Et prosjekt som på papiret går opp med liten margin, trenger derfor en reserve. Hvor stor den må være, er et skjønnsspørsmål; det finnes ingen fast terskel for dette.
For å sette dette i perspektiv: Ifølge tall fra VDMA brukte den tyske maskinindustrien i 2017 rundt 3,1 prosent av omsetningen på egen forskning og utvikling, mens andelen blant bedrifter som i det hele tatt driver med forskning, var 4,3 prosent; innovasjonsutgiftene lå på 5,8 prosent. Et enkelt produkt, hvis utvikling alene krever et tosifret prosenttall av livstidsomsetningen, ligger langt over dette nivået og må rettferdiggjøre dette gjennom pris eller antall enheter.
Studier siden 1977 viser dessuten at høyst rundt 40 prosent av de nye produktene mislykkes; det ofte nevnte tallet på 80 prosent og mer regnes som en myte.
Hva du kan gjøre hvis det ikke lønner seg
Hvis regnestykket ikke går opp, finnes det flere muligheter før du gir opp ideen. Du kan redusere omfanget av utviklingen, for eksempel ved å starte med et bevisst lite foreløpig konsept eller en gjennomførbarhetsstudie; når en slik studie lønner seg, forklarer vi i artikkelen Mulighetsstudie: når den lønner seg. Du kan skjerpe kravspesifikasjonene, for uklare krav er den dyreste måten å starte på; les mer om dette i artikkelen Hva en kravspesifikasjon leverer — og når du trenger en. Det som avgjøres tidlig, kan endres rimelig, mens det som oppdages sent, blir dyrt.
Slik håndterer vi det
Hvis du beskriver prosjektet ditt for oss, vil vi sammen med deg gå gjennom disse beregningene før du går videre med utviklingen. Dersom det ikke er lønnsomt, vil vi fraråde deg å legge inn en bestilling hos oss.
Begrensninger ved beregningen
Beregningen har sine begrensninger. Alle oppgitte tall er anslag, og levetid og salgstall er antakelser som du må gjøre selv. Den erstatter ikke markedsundersøkelser og sier ingenting om hvor pålitelige anslagene dine er. Formålet er mer beskjedent: Den skiller ut ideer som aldri kan lønne seg, fra de som fortjener en nærmere vurdering.
Kilder
- VDMA Volkswirtschaft und Statistik – Maschinenbau weitet Forschungsaufwendungen aus – maskinindustriens interne FoU-andel utgjør 3,1 % av bransjens omsetning, 4,3 % hos forskningsaktive bedrifter, innovasjonsutgifter 5,8 % (tall fra 2017).
- Castellion, Markham – Perspektiv: Feilfrekvenser for nye produkter: Innflytelse fra argumentum ad populum og egeninteresse (Journal of Product Innovation Management 30, 2013, s. 976–979) – empiriske studier siden 1977 viser at andelen mislykkede produkter er på høyst rundt 40 %; det ofte nevnte tallet på 80 % regnes som en myte.
- Ehrlenspiel, Kiewert, Lindemann, Mörtl – Kostengünstig Entwickeln und Konstruieren (Springer, 8. utgave, ISBN 978-3-662-62590-3) – om størrelsesorden på produksjonskostnadene som fastsettes i konstruksjonen; i faglitteraturen oppgis 70 til 80 prosent.
IDEA e.U. · Determined Innovation